Verdigrunnlag

Dugnad

Ordet dugnad betyr et felles utført og oftest ulønnet og frivillig arbeid utført for fellesskapet eller en enkeltperson. (Wikipedia) Dugnadsånden har noe trygt og positivt med seg, fordi den er basert på likestilling og gjensidig hjelp.

Frihet

Alle mennesker er født frie, frihet er en menneskerett. Også i livskriser har vi behov for frihet, og spesielt frihet til å velge hva slags hjelp vi vil ha og hvem vi vil ha hjelp av. Mange har opplevd å bli fratatt ikke bare denne friheten, men også den mer grunnleggende friheten i en livskrise. De er blitt utsatt for tvang, manipulering, tap av valgfrihet og mangel på innflytelse over egen situasjon.

Trygghet

Trygghet er et grunnleggende behov. Dette behovet blir større under en livskrise. Mange har opplevd at de i livskriser har fått enda mindre trygghet. Fordi de er blitt utsatt for økt stress og angst pga mangel på respekt, forståelse og kjærlig omsorg, og/eller pga urolige og skremmende omgivelser på en akuttavdeling.

Håp

Håp er det som kan redde oss gjennom en livskrise. Om det er aldri så lite, så kan et håp være det som holder motet og livsviljen oppe. Håp gir mot til å gjennomleve og holde ut smerte og sorg, og krefter til å arbeide seg gjennom krisen og finne nye løsninger.  Mange har imidlertid opplevd å bli fratatt alt håp i møte med psykiatere og andre eksperter.

Mestring

Mestring dreier seg for oss om opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer og følelsen av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper ofte personen til å se det man kan leve med, og det man selv må endre. (Vifladt og Hopen, 2004) Vi ønsker å ha et mestringssfokus som dreier seg om å vektlegge og bygge på det som virker istedenfor å reparere det som er sykt (Antonovsky 1991).

Brukermedvirkning – Brukerstyring

”Brukermedvirkning – enten det er på system- eller individnivå – innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Brukerstyring er når brukerne styrer tjenesten eller tiltaket.” (Rådet for psykisk helse 2004).

Fra helsedirektoratet.no:

”Hvorfor brukermedvirkning?

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud.

Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.

Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.”

Brukermedvirkning og brukerstyring er nødvendig for å sikre at brukerens behov og menneskerettigheter blir ivaretatt i organisering og planlegging. Dette vil vi sørge for bl.a. ved at tidligere brukere med egne erfaringer sitter i styret for senteret, og også jobber sammen med fagfolk i driften av det.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetene utgjør de grunnleggende rettigheter som ethvert menneske har krav på uavhengig av nasjonalitet, religion, utdannelse, yrke, sosial tilhørighet, alder, kjønn, helse og psykisk og fysisk tilstand, og i prinsippet uavhengig av lovverket i det landet man bor i og er statsborger av.

Norge, den norske staten og det norske samfunnet anerkjenner FNs menneskerettighets­erklæring, og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er gjeldende lov i Norge med forrang foran annen norsk lov, og er en av grunnpilarene som samfunnet vårt er tuftet på.

Enhver samfunnsfunksjon, inklusive helsehjelp og omsorgsapparat, er pliktig til å respektere og forholde seg til ethvert menneskes grunnleggende rettigheter i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Helhetlig menneskesyn

Et helhetlig menneskesyn innebærer at fagfolk og hjelpeapparatet forholder seg til hele mennesket, ikke bare til en diagnose, en kropp eller en hjerne.

Videre innebærer et helhetlig menneskesyn at man forstår og forholder seg til at alt som utgjør et menneske – kropp, sjel, bevissthet, tanker og følelser – henger sammen. Menneskets sosiale liv og ens livshistorie er også en viktig del av helheten. Alt virker sammen, og alle enkeltelementer påvirker de andre elementene og helheten.

Positivt menneskesyn

Et positivt menneskesyn ser det friske, positive og livskraftige i hvert menneske – i motsetning til å ha fokus på sykdom og diagnoser, det negative, det mangelfulle og det sviktende.

Det ser mennesker som grunnleggende gode og kreative, dyktige og evnerike.

Det innebærer medmenneskelighet og ønske om det beste for alle mennesker.

Det er stengt for kommentarer.